Nedenstående skrivelse er i dag sendt toppledelsen i hhv NSB og Jernbaneverket. Foranledningen er elendig kundebehandling :
------
Morten Sjølli,
selvoppnevnt leder
Lillestrømsenteret for fred og fordragelighet
Lillestrøm, 14.12.12
Jernbaneverket v/Elisabeth
Enger
NSB v/Geir Isaksen
Klage pluss et dypfølt ønske om strengt
nødvendig skjerpings av informasjonsrutiner med mer
1)
For en sann
togelsker, med jernbaneblod tykkere enn kreosot i årene, smerter det å skrive
disse linjene. Men dem man elsker, tukter man, og det er dessverre ingen vei
utenom.
2)
Lillestrømsenterets
strategi er alltid å gå rett til topps og ikke risikere at viktige anliggender
blir liggende på et altfor lavt saksbehandlernivå. Men man regner med at denne
klagen ekspederes nedover i organisasjonen – greit nok så lenge den blir
skikkelig behandlet.
3)
Grunnlag for
henvendelsen:
Etter et vel
utført nisseoppdrag på tidligere kollegers julebord, skulle Lillestrømsenterets
leder la litt trøtte legeme forflyttes fra Oslo S til Lillestrøm. Toget (til
Eidsvoll) skulle gått 00.44 i natt, det var kaldt og surt – og ikke noe
skjedde;
-
Ikke kom det tog
-
Ikke kom det
informasjon noe som helst informasjon om forsinkelsen før mange minutter etter
at toget skulle gått.
-
Ikke fikk vi
hutrende optimistene noen skikkelig beskjed om hvor lenge det var grunn til å
tro at det ikke ville komme noe tog. Forsinkelsesmeldingen på infoboksene ved
plattforma ble stadig forlenget. Ikke et eneste ord over høyttalersystemet,
ikke en eneste NSB- eller Jernbaneverket-ansatt fant det formålstjenelig å ta
en tur ned til den ventende horde og fortelle hva som ikke var på gang.
-
Tre kvarter etter
togets avgangstid (!) kom det en konduktør vandrende ned tuben til plattformen.
Han gjentok og gjentok: Er det noen som skal til Kløfta her? Det var det ikke,
men etter en forvirrende tid ble det klart at han skrev ut taxirekvisisjoner.
Årsaken til opphenget på Kløfta vites ikke. Det ble uttalt at høyttalerne ikke
fungerte.
-
Det dannet seg
lang kø ved mannen i tuben, som henviste til at det også sto en person med
rekvisisjonsblokk i hallen. Dette stemte faktisk (og man skal – husk at nissen
er en hissigpropp – innrømme at man ga denne flotte og stakkars medarbeideren
klar beskjed om å formidle oppover i systemet at informasjonsopplegget selvsagt
ikke holder mål i verdens rikeste land i 2012).
-
Jeg havnet etter
hvert i taxi sammen med tre hyggelige lillestrømlinger – men det skal dere
vite: Folk ler av dere for den totale hjelpesløsheten som altfor ofte avsløres
når det oppstår problemer. Men det er ikke det at togene ikke får strøm, det at
”det ikke er tilgjengelige tog og/eller personale” eller at sporvekslene ikke
oppfører seg som de skal – nei, hånlatteren kommer fordi det ikke kommer
nødvendige opplysninger ut til kundene. Som Martin Kolberg ville sagt det: Det
er tre ting som gjelder: Informasjon, informasjon, informasjon.
-
En time og 20
minutter etter skjema kunne undertegnede i natt låse seg inn i residensen, og
jammen meg sørget ikke NSB/Jernbaneverket for at han også fikk hilst på det
særdeles punktlige avisbudet.
Hva vil man så med disse
linjene?
Jo, man ønsker svar på
følgende spørsmål:
1) Er Jernbaneverket og NSB
fornøyd med informasjonsflyten når det oppstår forsinkelser etc?
2 ) Er NSB fornøyd med
Jernbaneverkets evne til å takle situasjonen når forsinkelser etc oppstår?
3) Hvorfor så knørne på
informasjon?
4) Skjønner ikke
NSB/Jernbaneverket (folk flest gir beng i hvem av dere som har ansvaret, folk
forlanger service og handlekraft) at kundenes frustrasjonsnivå kunne vært
jekket utrolig mange hakk ned bare ved at dere informerte bedre?
5) Hvilke følger får denne
henvendelsen?
Med ønske om en fortsatt god
adventstid,
M Sjølli
Leder Lillestrømsenteret
Lillestrømsenteret – en plattform for fred i ethvert
henseende
98 20 31 36